Om lukten av mamma
Bernina 730, en symaskin har også en historie. Denne fikk mamma av pappa, som ingeniører flest hadde pappa sans for god kvalitet. Så at denne maskina fra midten av 60-tallet fortsatt syr som ei klokke er nok grunnet pappas gode valg. Mamma har brukt denne mye, så det lukter mamma lang vei når jeg åpner den medfølgende kofferten.
Min ingeniør tok fort fatt i manualen og fant ut at den sist var på service i 1970, ble da smurt ;) Så nå er det kanskje på tide med litt ny smurning og kjærlighet fra den nå lykkelige eieren av dette stykke kunst. For endelig er interessen her for å sy, eller iallefall prøve og feile.
Fikk en skjønn boks med sytilbehør av svigerinne Berit, takk snille du.
Så sydde jeg først en liten hodepute og tilhørende dyne (ser ut som en pute den også ;) til dukka til Emilie. Hun fulgte iherdig med og erklærte meg til syerske med en gang.
Er nå nesten ferdig med to puter til sofakroken i svart og hvitt, liker stoffet godt. Nå gjelder det bare å finne enten glidelås eller borrelås til åpningen, så de kan vaskes.
Håper denne sybasillen skikkelig har bitt seg fast.
Ha en fin mandagskveld!