A blög once bit my sister

Jeg sitter her med en hvitløk i øret, det er sant :) Bare fordi jeg har lest at det kanskje kan stoppe en begynnende ørebetennelse. Jeg gjør hva som helst for å ikke få ørebetennelse nå. I tillegg er jeg litt irritert på mannen som til en forandring har vært borte tre kvelder denne uka og i går var han ute etter øl (det vil si han sover). Jeg unner han dette for all del, han er ikke den som springer ut i tide og utide. Det er bare det at akkurat nå er det sol ute og jeg har to barn rundt meg som helst vil ha en engasjert mamma. Det fikser jeg dårlig i dag. Godt Emilie er i godt humør.

I dag er jeg altså ikke særlig engasjert, men i går da viste jeg sammen med mange andre at jeg bryr meg om det som nå skjer i Japan. Det har i ettertid blitt snakket om hvorvidt dette engasjementet egentlig hjelper eller om de fleste bare følger strømmen? Jeg tror ikke det hjelper å være stille slik det ble oppfordret til, men jeg tror virkelig på at det hjelper å støtte opp om en hjelpeorganisasjon som feks Røde Kors. Derfor er jeg så glad for at vi var så mange som gjorde nettopp det denne uka. Jeg syns det er herlig å se at vi som til vanlig bare skriver om enten oss selv eller om den nysydde retroputa kan si at vi vil hjelpe andre. La oss gjøre det igjen når det måtte trenges!

Takk til to engasjerte damer, Pia og Fru Fly, for tankevekkende innlegg!

Hurra for Oliver som er 4 måneder i dag!

Hmmm, syns denne hvitløken begynner hjelpe litt jeg :) Mulig jeg legger ut et innlegg til med bilder av sjarmisen vår.

Ha en fin lørdag! Den skal bli det!

Jeg er i tenkeboksen i forhold til bloggen. Er veldig glad i bloggen, men er det fordi den er blitt en dagbok eller fordi det er en dagbok med mulighet for respons? Det er nok helt klart det siste som driver meg ekstra til å skrive og ikke minst ta bilder. Jeg lurer rett og slett på hva du som leser liker å lese om? Noe du ønsker mere av som f.eks. mat, interiør, musikkanbefalninger, eller liker du hverdagspjattet? Jeg elsker kommentarer som hvilken som helst annen blogger. Det er så enkelt på Facebook hvor man kan si noe med å trykke på liker-knappen.

Men så over til dette med å blogge om barn og legge ut bilder av dem. Vi har lagt ut mange bilder av barna, men jeg tror og føler at dette ikke er bilder som er pinlige for dem, men her er jeg usikker. Hva mener du om det å legge ut bilder av barn som ikke har mulighet til medbestemmelse?

Noen bilder fra min dag. Fredagsvasken ble en ekstra utfordring ettersom at jeg hadde lille O i mobywrap hele dagen, han har feber. Best å sove tett inntil mamma når man er syk. Jeg ble god og varm; det ble rett og slett som en skikkelig treningsøkt.

Vi trenger ikke bli mere syke nå helst, er så ferdig med det! Kjedelig når planene man har går i vasken. Jeg lengter til vår og sommer, føler behov for masse sol og opphamstring av D-vitaminer. Denne søte sommerfuglen laget Emilie i barnehagen i fjor vår, kos å se på når man lengter etter varmen.

Nå håper jeg kvelden byr på sovende barn, for da kan jeg få mye god egentid. Mannen er ute etter øl ;) Jeg har lyst å begynne på et lite syprosjekt.

Jeg er som i en evig berg og dalbane for tiden. Hadde en veldig fin uke etter jeg var på ultralyd forrige mandag, der fikk vi se lillegutt og han ble estimert til å bli en stor gutt til termin, altså alt vel. Så da roet jeg meg ned i noen dager og syns alt var lettere.

Men så begynte hodet igjen å koke igjen i går og jeg klarer å tenke alle mulige slags tunge tanker. Heldigvis kom jeg meg ut i vakkert vinterkledde Trondheim. Dro på besøk til Line, som har bloggen PoLkAdOtS. Det var et oppkvikkende besøk. Line er en kløpper på symaskina og når jeg får kroppen min for meg selv igjen skal jeg gjøre en storbestilling hos design PoLkAdOtS. Som sett over fikk lille O noen superkule hoppalongs, som Line kaller dem ;) Emilie fikk strikkasokker med en fresh Line-touch.

Denne englejakka er bare helskjønn. Tenk å omslutte seg med den på kalde trilleturer.

Line selger nå kjoler i butikken Pryd, på Bakklandet. Alle kjolene har helt særegne design. En slik må jeg jo også ha. Den med rødhette på er supersøt!

De siste bildene er lånt hos PoLkAdOtS, ta en titt inne hos henne.

Ha en oppkvikkende kveld!

Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.

Daglig kjemper jeg nå mot frykten, det føles som å ha en skjønn engel på den ene skulderen som sier det skjer ikke igjen, nå kommer snart den skjønne gutten vi venter på. På den andre siden sitter en ekkel fyr, ja du kan se for deg en med mørkt blikk og horn i panna. Han sier: Ultralyden trenger ikke være sann og husk at du spiste salami i går. Om man blir sliten i hodet, så blir jeg ikke mindre sliten av å prøve å holde aktiviteten oppe for å unngå tankene.

Nå er det ikke lenge til november, den måneden hvor jeg i hodet mitt kommer til å gjenoppleve alt som skjedde i fjor, enten jeg vil eller ei. Derfor må jeg ha en plan, en god plan, så jeg holder hodet oppe og ikke blir så vanskelig å være i hus med. Forhåpentligvis tar slutten av måneden bort noe av sorgen, og vi kan på nytt oppleve livets under sammen.

Derfor har jeg proppet dette innlegget med vakre stemningsbilder fra en skjønn bok jeg lånte på biblioteket for noen uker tilbake. I den søte juletid heter den; en idébok som viser hvor enkelt ting kan gjøres. Boken er full av gode bilder, jeg tror jeg har lyst å kjøpe den—særlig siden jeg har bladd i den mange ganger allerede og blir like glad hver gang. Jeg kommer tilbake med oppskrifter på mye av dette når november er her, for da skal jeg nemlig forberede den SØTE juletid.

Vi vil slippe strømpebukse, sokker og jakke. Emilie vil bare ha kjole, kjole, kjole, med ingenting under—dristig, helt klart!

Jeg vil samle D-vitaminer, ha lyst lintøy på, og nyte lange sommerkvelder.

Denne uka skal jeg bruke til å rydde hjemme og fikse masse ugjort. Sommeren må gjerne komme.

Jeg drømmer om en tjener som jeg bare kunne knipset frem en kopp cappucino av, men først et litt sterkt Indisk måltid. Et måltid som gjør pusten litt tyngre, mens smaksløkene danser. Helst med hvitløks Nan ved siden av. Tror dette betyr en tur på Jadab snarlig, byens beste Indiske restaurant.

Akkurat nå drømmer jeg om at noen ringte på med vaskeutstyret i hendene og bare gjorde vaskejobben for meg. Så det kunne skinne til helga, mens vi helst satt ute i hagen og samlet D-vitaminer.

Nå viser det seg at det blir middag på Ikea :) Sammen med bror og familie.

En nattevakt igjen, så helg :)

Hodet er lett på skakke, munnen snurpes noe, øynene ser noe triste ut og pusten trekkes dypt inn, jeg skjønner at spørsmålet må komme.

“Går det bra med deg?”

Jeg får lyst å svare med et nytt spørsmål. For av og til vet jeg ikke helt. Jeg er her, jeg må stå opp, spiser mat, dusjer og pusser tenner, jeg som alle andre. Det hadde vært rart og litt trist om ingen stilte det spørsmålet, for jeg setter pris på alle som viser sin omtanke skal dere vite. For det er ikke lett å vite hva man skal si.

Så kommer det en som sier " så godt å se deg igjen, flott at du er her “. Det føles godt og jeg trenger ikke tenke på hva jeg skal svare på det. Bare smile bekreftende.

Sånn føler jeg det også. " Det er godt å se deg igjen og det er flott å være her! "

Bilder fra mitt nattbord. Fikk tak i to slike nattbord og et tilhørende sminkebord for kr 400 på finn.no. I dag har jeg sovet til kl.10. Kun avbrutt av et avskjedskyss fra snuppa og min kjære. Så nå er jeg klar for aftenvakt. En god kollega skal ta med Moccakanne og ferske kaffebønner fra Tanzania på vakt. Det gleder meg!