Jeg sitter her med en hvitløk i øret, det er sant :) Bare fordi jeg har lest at det kanskje kan stoppe en begynnende ørebetennelse. Jeg gjør hva som helst for å ikke få ørebetennelse nå. I tillegg er jeg litt irritert på mannen som til en forandring har vært borte tre kvelder denne uka og i går var han ute etter øl (det vil si han sover). Jeg unner han dette for all del, han er ikke den som springer ut i tide og utide. Det er bare det at akkurat nå er det sol ute og jeg har to barn rundt meg som helst vil ha en engasjert mamma. Det fikser jeg dårlig i dag. Godt Emilie er i godt humør.
Jeg er i tenkeboksen i forhold til bloggen. Er veldig glad i bloggen, men er det fordi den er blitt en dagbok eller fordi det er en dagbok med mulighet for respons? Det er nok helt klart det siste som driver meg ekstra til å skrive og ikke minst ta bilder. Jeg lurer rett og slett på hva du som leser liker å lese om? Noe du ønsker mere av som f.eks. mat, interiør, musikkanbefalninger, eller liker du hverdagspjattet? Jeg elsker kommentarer som hvilken som helst annen blogger. Det er så enkelt på Facebook hvor man kan si noe med å trykke på liker-knappen.
Noen bilder fra min dag. Fredagsvasken ble en ekstra utfordring ettersom at jeg hadde lille O i mobywrap hele dagen, han har feber. Best å sove tett inntil mamma når man er syk. Jeg ble god og varm; det ble rett og slett som en skikkelig treningsøkt.
Jeg er som i en evig berg og dalbane for tiden. Hadde en veldig fin uke etter jeg var på ultralyd forrige mandag, der fikk vi se lillegutt og han ble estimert til å bli en stor gutt til termin, altså alt vel. Så da roet jeg meg ned i noen dager og syns alt var lettere.
Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.
Vi vil slippe strømpebukse, sokker og jakke. Emilie vil bare ha kjole, kjole, kjole, med ingenting under—dristig, helt klart!
Jeg drømmer om en tjener som jeg bare kunne knipset frem en kopp cappucino av, men først et litt sterkt Indisk måltid. Et måltid som gjør pusten litt tyngre, mens smaksløkene danser. Helst med hvitløks Nan ved siden av. Tror dette betyr en tur på Jadab snarlig, byens beste Indiske restaurant.
Hodet er lett på skakke, munnen snurpes noe, øynene ser noe triste ut og pusten trekkes dypt inn, jeg skjønner at spørsmålet må komme.
