A blög once bit my sister

Godt kledd og med solen skinnende oppover fjellet var det rett og slett et vakkert frostlandskap i Åre i dag.

Rett bak hytta renner en liten bekk, lyden av det sildrende vannet er beroligende, og når den har begynt å fryse til er den et herlig syn. Rundt omkring vokser mye mose og mange kongler har falt ned fra trærne. Blir inspirert til å samle inn fra naturen og lage fine juledekorasjoner.

Emilie opplever vinteren litt på nytt, hun hopper på islagte sølepytter, knekker av istapper og spiser dem som en kjærlighet på pinne.

De tre bukkene bruse startet gårdagen med en tung frokost på hjemmebane før de samlet seg i Corollaen på vei mot Innerdalen og Rennebu, for skikkelig påfyll i fjellheimen.

De hilste på mange nye venner, som hadde ull og bjeller, på veien opp mot sætra. Den største barrieren var kryssingen av elven etter Innset. Der måtte de verbalt krangle med noen store, sterke Innerdalstroll. Disse trollene var ikke akkurat av et lite kaliber. En skikkelig omgang med Pulverheksa på lydbok og Rasmus og Verdens Beste Band var de som skulle til for å skremme det store stygge trollene til skogs.

Vel fremme til Sæters, forøvrig kalt Solhjell, ble det både pølser, lefser, sjokolade, te og kaffe å få, i store mengder. Den største bukken bruse ble meget beruset av alle de vakre inntrykk, og den skjønne naturen slo henne rett i bakken. Sætra var full av interiørperler, som ruser slike fremtunge bukker.

Den minste bukken bruse fikk et par lekekamerater å hoppe i trampoline og å gå på skattejakt med. På Sætra var det nemlig en meget leken onkel-bukk som gjør alle små bukker sprelske. Lørdagsgodteriskatt ble utplassert på låven av de to største og helt klart fullvoksne bukkene. Skattekart ble kreert slik at småbukkene lett skulle finne frem i mørke og høy.

Den største og den mellomste bukkene bruse gledet seg derimot til låvedans og fest neste sommer. De minste bukkene bruse var passelig høye på sukker etter å ha inntatt skatten. På vei mot byen igjen var familien Brekkevold-Bruse godt fornøyd, og helt sikkert fetere i både tyngde og opplevelser.

Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Solfylte dager og høst er en meget god kombinasjon. La disse skjønne dagene bare fortsette, så vi kan være ute hele dagen med rødlette kinn og ulltrøye.

Marte og jeg hadde en herlig spasertur ute på tuppen av Askøy-Herdla på søndag, hvor kuene går fritt og landskapet er flatt med sjø på alle kanter.

Marte spilte noen feelgood låter av norske Real Ones i bilen, så nå har jeg denne på hjernen for tida.

Marte tok noen flere babybump bilder som jeg skal samle godt i minneboksen, fikk nemlig ikke tatt noen gode av Alma i magen. Så denne guttemagen skal foreviges og jeg skal dele flere av bildene med dere.

Båndene til lillegutt blir sterkere for hver dag som går, elsker DEG lille O!

På fredag, (noe sent som vanlig) kom vi oss avgårde med nypussede sko og fintøy til bryllup blant fjellene i Sognefjorden. Jeg og lillegutt ser ut over det beste Norge har å by på av vakker natur.

Senere ble jeg og Morten noe skremt ned den bratteste delen av Sognefjellet. Vi syns det luktet noe svidd, det viste seg å være den tyske bobilen foran som ikke skjønner seg på norske forhold og i stedet for å gire ned, heller svir av bremsene.

Etter en times tid begynner derimot en varsellampe å lyse i dæsjbordet, akkurat det man frykter på de smale veiene etter kl.20. Varsellampen betydde at det var noe feil ved bilens styringssystem, kjør til nærmeste Toyota verksted stod det i manualen. Tja, bilen kjører jo den og vi skulle på dagen før dagen fest, så dette fikk vente.

Tenkte ikke noe mer over det enn at vi skulle få det sjekket opp før hjemreise. Lampen lyste hele helga, men bilen kjørte som vanlig. I det vi skulle til å kjøre ut av Høyanger på vei hjem, så lyste den plutselig ikke mer. Ikke dagen etter og ikke siden det. Spørs om Toyota bare vil prøve å tjene noen ekstra kroner. Skal jo inn til service igjen før jul, så satser på at alt er ok til da.

Det som muligens kan være skikkelig ille er at 300 bilder fra bryllupet kan være tapt, Morten skal se om han kan redde dem i dag. Det håper jeg inderlig!

Drypp Drypp. Jeg hadde ikke regnjakke på når det sluddet i ettermiddag, men å gå til og fra barnehagen var deilig uansett. En egen god følelse å være litt våt, rød i kinnene og trille på en etterhvert sovende Emilie. Jeg skal virkelig satse på å gå mer til og fra barnehagen, ca.20 min hver vei er bare kos.

Nå gleder jeg meg til film og tekos i kveld. Får prøve å planlegge “det lille” som skal med til NY. Skal prøve å pakke minst mulig, ikke enkelt for en som gjerne pakker i poser og fyller bilen til randen for en liten helgetur.

Lytt til nydelige LIOR fra Australia, velskrevet og deilig kosepop.

God kveld!

Etter å ha tent lys hos Alma på Lademoen kirkegård gikk vi til “Lamoparken” som nylig ble fikset opp. De har fått mange nye, fine lekearealer og snart blir det nok vann i fontenen også. Jeg og Emilie la vår elsk på den store dissa.

Familien Brekkevold er storspisere av müsli, en av Emilies favorittmåltid. Så i dag ville jeg prøve å lage min egen. Veldig enkelt og veldig godt.

Oppskriften kommer her, men dette trenger man ikke måle så nøye:

• ca. 5 dl havregryn
• 1 dl linfrø
• 4 ss gresskarkjerner
• 1 dl solsikkekjerner
• En neve mandler
• En neve hasselnøtter
• En neve valnøtter (eller andre ting man måtte finne i skap eller på butikken…lag din egen vri!)

Ha dette over i en langpanne. Ha 2-3 ss matolje oppi (jeg brukte solsikkeolje). Ha på 2-3 ss honning. Jeg blandet dette sammen med hendene, alt skal bli litt “fuktet”.

Tørkes midt i ovnen på 17O grader varmluft i ca. 20 min (NB viktig å røre med 3-4 minutters mellomrom, eventuelt også ha ovnsdøren på klem så det ikke blir svidd). Velg selv om du vil ha det bare tørket eller med litt “brent”-smak.

Avkjøles, man kan deretter tilsette for eksempel rosiner og tørket frukt (jeg brukte rosiner og tørkede aprikoser) og tømme på glass eller i en boks med tett lokk.

Jeg hadde müslien over på Norgesglass :)

Vi hadde på blåbæryoghurt (manglet vaniljekesam i dag), skogsbær, pasjonsfrukt, melk og kaneldryss. Nesten som en dessert.

Søndag starter med en tur på det islagte Storavattnet ved Askøybrua. Det har ikke vært så mye snø i Bergen på mange år, den har iallefall ikke ligget så lenge. Nanok var ikke i fotosession-humør, men ble oppstilt uansett. Ett lite snødryss ble anrettet for anledningen ;)

Så ble jeg hentet av min kusine Marianne for formiddagsbesøk hos henne og Knut i nytt funkishus ved Nesttun. Hennes gutt, Theodor, blir snart 1 år, søt gutt.

Carsten Andreas, som er gutten til min andre kusine, Therese, skal få en bror i mai.

Jeg fikk omvisning av Therese i hennes og Catos 50-tallshus som lå like ved der Marianne bor, praktisk. Her var det pyntet til trippelfeiringen av mors-, valentins- og fastelavnsdagen.

Elsker de vakre gamle møblene som var fra 30-tallet. Blandingen av det moderne og det gamle i dette huset passet godt sammen. Det gjenstår fortsatt en del oppussing før de er ferdig, men planløsningen var genial.

Retrostoff på en hjemmesydd hagepute.

Så fikk vi servert nydelig kalkun og waldorfsalat hos tante Grethe på Nesttun. De brownie-ene som vi fikk til dessert blir jeg helt lykkelig om jeg kan få oppskrifta på! :) Der fikk jeg også treffe min kusine Kathrine og fetter Erik med familie.

Mia Marlene 1 år, datter av Erik.

Marianne, Kathrine og jeg så filmen Precious på kino den kvelden. En sterk historie, vel verdt å se!

I morgen skal du få se hvordan en riktig trønder skal se ut. Nå skal jeg på aftenvakt, det er det mange måneder siden jeg var på sist.

I år er vi tidlig ute med alt som har med jul å gjøre. Jeg er så å si ferdig med alle julegavene og kalendergavene…puh! De siste to ukene har Emilie hanglet litt grunnet en forkjølelse, noe som har gjort matlysten laber og hun har måttet være en del dager hjemme med sin høygravide mor i stedet for å springe rundt med vennene i barnehagen.

I stedet for å bli bedre i helga har hun nå fått feber; håper ikke dette er en langvarig nøff nøff-situasjon. Vi skulle ha super kinodag i går med Knerten, og deretter A Christmas Carol, men det ble med sistnevnte. Jeg og Morten var heldig og fikk barnefri. Filmen ga oss julestemning. Etterpå avsluttet vi kvelden med en lang spasertur langs Nidelva, hånd i hånd i måneskinn. I dag hadde vi en lang sovemorgen mens Emilie kosa seg med farmor og farfar. Vi tok frem samlinga vår med pepperkakeformer, som vokser år for år, og fylte huset med godlukt samtidig som vi hørte på Hakkebakkeskogen. Da glemte Emilie feberen en stund.

Du er VERDENS beste pappa Morten!

I helga har vi fylt stua med godlyd: Ny forsterker og høyttalere fra HI‑FI-klubben. Det blir det ekte danseglede av, Emilie har vært danseinstruktør. Armene i siden, rompa ut og trutmunn er viktige elementer. Smooth Criminal av Michael Jacksvold, som hun kaller ham, skal spilles. SMOOTH! Skal bli godt å bli kvitt mitt 10 år gamle stereoanlegg med discolys og ikke-fungerende fjernkontroll og volumknapp.

Jeg tok det videre med Gåtekonsert i Dødens dal. Der var stemningen i taket. Det hjelper også på å ha med Elisabeth, bro Vidar og bonusdeltaker Morten Gundersen. Da kan man både raute på kuene sammen med Gunnhild Sundli og ta av på låta Sjå attende.

Har fått startet med malingen av syskrinet, det trenger nok tre strøk. Så i løpet av uka får jeg vel begynt å fylle rommene inni med tildastoffet.

Vi fikk oss en fin tur på Ladestien sammen med Hildegunn, Bjørn, Sigurd og Sunniva i går. Lunsjet i fjæra. Resten av kvelden gikk med til innekos og avslapping. Legger ved ett bilde som Morten endelig fikk lagt ut på Flickr i går. Godt situasjonsbilde av meg og snuppa; synd den stråhatten er for liten nå.

Er det en plass i verden som gir tid til ettertanke for meg så må det være Ransjø. Ikke det samme å komme til huset til morfar, som Emilie sier, når det er kaldt og pappa ikke står på trappen for å ta oss i mot. Godt man har med seg barn, da glemmer man fort det triste. Pappa skulle blitt 64 år i dag. Vi spilte Missing you av hans favorittartist, Chris de Burgh, på morgenen før vi dro fra Ransjø. Tårene trillet og Emilie trøstet mamma med en kjempeklem og masse kos.