None
Johanne fikk billett til N.E.R.D-konsert i bursdagsgave av Vidar. På torsdag i forrige uke så Johanne dem på Samfundet, sammen med Elisabeth, Vidar og Berit. Emilie hadde nok også satt pris på konserten, men fikk heller en trøstekonsert hjemme.
Paolo Nutini kom ut med nytt album i starten av juni. Vi fikk ikke hørt så veldig mye på det med det samme, ettersom Dave Matthews Band kom ut med sitt nye album omtrent samtidig.
Det er torsdag, snart helg, og så kommer denne karen flaksende i god «Åpen Post»-stil:
Hvert år må Johanne og jeg se The Snowman (1982) i jula, det blir liksom ikke helt jul uten. I år er det på tide å innvie Emilie i tradisjonen også; blir spennende å se hva hun synes.
Jaja, vi klarer ikke å la være å mase om denne fyren ;-) Noen har lagt ut et videoklipp på Youtube, i glimrende kvalitet, fra konserten på fredag. Her er Jason Mraz som fremfører "I'm yours" med en liten twist på slutten:
Da Johanne gikk av nattevakt på fredag, gikk turen rett sør, for å si det sånn. Bilen ble lastet med musikk og tre stk. forventningsfulle Jason Mraz-fans, Vidar, Johanne og meg. Oslo bød på samme vær som vi reiste fra, og utenfor det flotte hotellet vårt, Scandic Edderkoppen, nøt vi like etter ankomst utepils og tapas i 30 plussgrader på St. Olavs Plass. Takk til Ulf for tipset om Café Tekehtopa :-)
Vi synes jo det er ganske fascinerende at Jason Mraz først nå får en del oppmerksomhet i Norge, ettersom vi har hørt på ham i fire år allerede (all ære til Vidar, som er veldig flink til å introdusere oss for ny musikk!). Og jeg har også tidligere nevnt at jeg synes det er spesielt morsomt at oppmerksomheten rettes mye mot en sang vi hørte første gang for snart tre år siden, "I'm yours".
