Min kjære lillebror Mads og hans Marie ble foreldre til en velskapt liten gutt i natt, og jeg er endelig blitt onkel på "ordentlig". Han bærer navnet Jonas, og var tydelig nysgjerrig på livet. Godt å se en frisk liten gutt bli født inn i familien. Vi var redde for at det skulle bli tungt for oss å treffe ham, men det var bare en gledelig opplevelse!
Emilie forelsket seg med én gang og fikk holde ham og kose litt med ham i løpet av det korte besøket på barselavdelingen.
Hurra for Jonas og velkommen til verden!
Bildet er fra 30. juni 2008. Emilie var så trøtt, så trøtt og Morten kila henne i nakken til hun sovnet. Et uforglemmelig øyeblikk. I kveld har de badet sammen, som de så ofte gjør. Da pleier jeg å komme med mango når de bader seg, vår favorittfrukt, helt klart!
Min lille te-giveaway er over. Satte inn tallene på random.org Nummer 5 vant, den femte som la inn kommentar var Cecilie (sett bort fra mine egne kommentarer), min gode venninne som bor i Bodø. Så nå kommer det Indian Spice i posten til deg Cecilie, så får vi se om det er noe mer som blir med :)
Ha en god kveld! Vi skal se Harald Eias nye programserie, Hjernevask, på NRK. Spennende å se om han kan taes seriøst, sosiolog som han er.
Etter en god søndagsvakt kjente jeg sola som kilte meg varmt i nakken på vei ut fra St. Olavs lokaler. Det ble nydelig koldtbordrester fra gårsdagens 50-årslag (veldig hyggelig) til middag hos snille svigerforeldre. Spiste i hui og hast, for jeg bare måtte få med meg min lille familie ut.
Vi fikk med oss den vakre solnedgangen og mang en god latter etter som at Emilie ville dra oss rundt på sitt lille røde akebrett. Æ e så sterk, sjø!
Ble så herlig lys i bildene synes jeg. Man kan ikke annet enn å bli rent tullete etter de to goingene under her. Emilie elsker å bli tatt bilde av, til sin mors lykke—det har ikke alltid vært sånn.
Fikk tatt inn noen kvister som skal påskepyntes. Panduro-shopping i går, så i løpet av uken kommer det hjemmestæsja egg på dem. Jentene må ha en dag for seg selv igjen tenker jeg.
Emilie var forresten også med på to Fretex-butikker, det ble noen gode funn. Må anbefale å spise fiskekaker i Ravnkloas fiskerihandel. Det er som snacks for meg ;) Lakseburger med chili og hvitløk. Steinbitkake med curry, mums!
Varm te og armkrok venter.
Disse jentene vet å KOSE seg. På Vitensenteret var de høyt og lavt, det er byens beste lekeplass innendørs for både store og små. Bare det å slå en spiker i en stubbe er KONGE, selv om det helt klart er noe man kunne gjort hjemme også.
Tror det beste med hele dagen var da jentene gjemte seg på herredoen på byens beste kinarestaurant, Szechuan, når de voksne skulle betale regningen. Det ble mye knising :)
Etter nydelig kinamiddag fikk vi oss en sweet chili på Dromedar Moxness. Snuppene fikk hver sin "barnekaffe" bestående av melk, sjokolade, vanilje, sukker og mer turbogodt for løpeglade, urbane jenter. De hadde hver sin "Pappa-hest" gjennom byen, på vei til bilen.
Morten og jeg avsluttet kvelden med filmen Fish Tank. En film man virkelig hadde lyst å skru av innimellom—ikke fordi den ikke var bra, men fordi den provoserte. Har "stjålet" bilder av Morten, siden han var den dokumenterende. Her kan du se innlegg fra sist gang vi var på vitensenteret i september.
Dette ble en hjemmelørdag. Lang morgen sammen. Vi så Pinocchio, som jeg hadde kjøpt i gave til Emilie. Nydelig Disneyfilm! Fikk oss en liten tur ut i solen, vinden tok hardt i kinnene. Vi har fyrt for fullt her hjemme, så vi har det godt og varmt.
Hadde invitert familie på middag. Emilie var hos farmora og Morten og jeg fikk disket opp skinkestek, grønnsaker, hjemmelaget brunsaus og brun ris.
Skjønne Marie skal snart bli mamma og jeg skal snart bli tante igjen ;) Gleder meg til å treffe Jonas, selv om det smerter meg at det egentlig bare skulle være 3 måneder mellom Alma og Jonas.
Mads blir snart pappa, noe jeg tror han tar på strak arm. Han er iallefall en strålende onkel for Emilie.
Det blir ofte glemt å ta bilder når vi lager middag til mange, men "desserten" skal dere få se. Disse bollene er så gode at du BØR unne deg å lage dem. Fant oppskriften i det danske boligmagasinet BoligLIV, men doblet deigen og endret litt på fyllet ;)
Valmueboller med vaniljekrem
Ingredienser:
- 5 dl melk
- 150 g smør
- 50 søt gjær
- 50 g sukker
- 1/2 ts salt
- 2 egg
- 3-4 ts kanel
- Revet skall av 1 sitron
- ca 1 kg hvetemel
Fyll:
- ca. 1/2 kartong vaniljekrem
- Valmuefrø
Slik gjør du:
- Smelt smøret og lun melken i det. Væsken skal kun være fingervarm. Hell væsken i en skål, og oppløs gjæren. Tilsett sukker, salt, egg, kanel og sitronskall. Elt hvetemel i væsken litt av gangen til du har en smidig deig. Sett deigen tildekket på et lunt sted i 1 time.
- Rull deigen ut til en firkant. Ha vaniljekremen jevnt på med slikkepott og dryss på valmuefrø. Rull forsiktig deigen sammen til en rullade. Legg muffinsformer på en plate. Del deigen opp i passende stykker og legg dem med snippen ned i papirformene. Etterhev i ca. 20-30 minutter.
- Forvarm ovnen til 200 grader. Pensle på sammenpisket egg og bak bollene i ovnen i ca. 20 minutter, til de er gyldne.
Nytes med en dampende varm kopp te.
Se så slitne vi er, nesten en uke på sykehuset med prøver, slanger, pumping av brystmelk og LANGE dager. Bildet er tatt av personalet på nyfødt intensiv bare minutter før vi tok med oss Alma hjem.
I kveld skulle jeg lime inn bilder av Alma i hennes minnealbum. Jeg klarte ikke fylle mer enn to sider før jeg brast sammen i tung, tung gråt. Jeg har utsatt og utsatt det. Så etter et par gode dager på jobb, så tenkte jeg at jeg skulle ta meg sammen og gå litt inn i sorgen igjen. Det er da man kjenner hvor nært alt er og hvor vondt det gjør; det er i dag to måneder siden Alma ble en stjerne på himmelen. Kleenexen er fremme igjen og den hodepinen jeg har kjent på tidligere kom for fullt tilbake.
Over er bildet av det første møtet Emilie hadde med Alma, i gammel 70-tallsstil ble det nesten som å se henne gjennom en glassvegg, siden hun egentlig ikke fikk ta på henne. Men hvem kan ta fra henne den gleden som du ser. Jeg får helt vondt av alt hun har vært gjennom av sorg som bare 3 år gammel. Men jeg tenker ,"det som ikke knekker oss gjør oss bare sterkere!" I kveld var hun i full vigør her, kledde av seg alt og danset som en glad treåring skal gjøre. "Sætt på bråkat musikk, pappa!"
Man vet vel egentlig ikke hvor langt man selv har kommet med å bearbeide sorgen. Det er jo noe jeg vil bære på hele livet, men dette året får nok mange merkedager.
Det er godt å begynne å jobbe igjen, for det er akkurat da jeg må tenke på noe annet. Jeg har heldigvis mange gode kolleger som jeg kan gråte, le og snakke med om godt og vondt. Dere skal alle vite at jeg setter vanvittig pris på dere! Hadde ikke klart hverdagsstarten så bra uten dere. Jeg skulle egentlig ha et helt annet innlegg i dag, men det får vi ta igjen i morgen.
Søndag starter med en tur på det islagte Storavattnet ved Askøybrua. Det har ikke vært så mye snø i Bergen på mange år, den har iallefall ikke ligget så lenge. Nanok var ikke i fotosession-humør, men ble oppstilt uansett. Ett lite snødryss ble anrettet for anledningen ;)
Så ble jeg hentet av min kusine Marianne for formiddagsbesøk hos henne og Knut i nytt funkishus ved Nesttun. Hennes gutt, Theodor, blir snart 1 år, søt gutt.
Carsten Andreas, som er gutten til min andre kusine, Therese, skal få en bror i mai.
Jeg fikk omvisning av Therese i hennes og Catos 50-tallshus som lå like ved der Marianne bor, praktisk. Her var det pyntet til trippelfeiringen av mors-, valentins- og fastelavnsdagen.
Elsker de vakre gamle møblene som var fra 30-tallet. Blandingen av det moderne og det gamle i dette huset passet godt sammen. Det gjenstår fortsatt en del oppussing før de er ferdig, men planløsningen var genial.
Retrostoff på en hjemmesydd hagepute.
Så fikk vi servert nydelig kalkun og waldorfsalat hos tante Grethe på Nesttun. De brownie-ene som vi fikk til dessert blir jeg helt lykkelig om jeg kan få oppskrifta på! :) Der fikk jeg også treffe min kusine Kathrine og fetter Erik med familie.
Mia Marlene 1 år, datter av Erik.
Marianne, Kathrine og jeg så filmen Precious på kino den kvelden. En sterk historie, vel verdt å se!
I morgen skal du få se hvordan en riktig trønder skal se ut. Nå skal jeg på aftenvakt, det er det mange måneder siden jeg var på sist.
Du vet du har hatt en god ettermiddag når supersnuppa kommer trampende opp trappa blid som ei sol til ferdig wokmiddag.
Hun sier at hun elsker kylling.
Begynner å leke med absolutt alle lekene sine på stua og er helt "busy", mens vi voksne fortsatt spiser.
De voksne spiser mer.
Gulvet er rett og slett litt "hyggelig" rotete fordi det foregår full lek.
Jeg får laget to bambier til. (Dere skal snart få se)
Pappaen får lest lenge i sin Richard Dawkins bok.
Snuppa tegner tre damer på rosa ark, med kjoler og BUFF i følge henne selv.
Mikrofonstativet kommer frem og det synges "På låven sitter nissen med sin julegrøt" for full hals.
Hun forteller historien om Anda som fylte 3 år og ekornet som skulle bli gammel, hele 70(ytti). Det fortelles med full innlevelse.
Pappa får hele nesen full av klistermerker (små sko, skjørt og kjoler), de ler høyt og godt. Jeg ler høyt og GODT.
Et lite digitalkamera kommer frem og søta vil ta bilde av babyen sin som sover søtt i vogna. Det gjør også Maileg kaninene. Jeg vet ikke om jeg kan si at dette er en kommende fotograf. Som dere ser får linsa tydelige fingeravtrykk. Her er resultatet:
De øverste bildene ar av tøffe Sparrow hooks som Emilie fikk til bursdagen sin av min beste venninne PanserMarte. Speilet er etter Emilies Oldemor.
Tilslutt fikk jeg et tips i går av helga80 om en blogg som inspirerer både dere som er glad i eller dere som ikke kan fordra matpakka. Matpakkemamma har oppskriften på mange vellykkede matpakker.
På søndager tenner vi lys for våre kjære, for det er akkurat da jeg savner dem som mest. Det er på søndager tiden står litt stille og man skal bruke dagen på familie. Da tenker jeg på mamma, pappa og Alma.
Så i dag har vi vært på grava til mamma og Alma for å tenne lys. De fikk også hver sin nydelige lyngplante, den står seg så godt. Tenner lys for pappa her hjemme, siden grava hans er i Sverige.
Kjøpte en stjerneranke på Ikea før jul og syns den er så kos å ha i vinduet at jeg dekorerte noen Norgesglass med stjernene.
Var innom jobben til tanta til Morten—hun jobber som sykepleier på St. Olavs. Fikk oss et nydelig lammeskinnsteppe, som egentlig var til Alma. Men jeg skal love at dette skal vi kose oss mye på fremover. Jeg skal rett og slett legge meg på dette nå og se en god serie med min kjære og drikke en kopp varm te. Takk, "tante" Bente :)
Tenk at dette lammeskinnet til og med har med seg vaskeinstruksjoner. Det kan vaskes på 30 grader i vaskemaskina, selvfølgelig med ullvaskemiddel. Men det kan til og med legges i tørketrommel og tørkes til det blir nesten tørt, det liker vi! Det er absolutt av helt annen standard enn det man får på for eksempel IKEA.
Kos dere med ekte vare rett fra "bøgda", som det står på instruksjonene.
Klengejente og Prinsesse Vil-ikke har absolutt gått på høygir etter at farmora kom inn med tre par høyhælte sko i ettermiddag. Mye takknemlig var ikke Prinsesse Vil-ikke i det hun spaserte rundt i stua, i god snublestil, på tå hev. Men tydelig opptatt og bestemt på at disse passet perfekt for Prinsesse Vil-ikke.
Prinsesse Vil-ikke ville plutselig så mye.
Så da fikk vi hjelp til mange små prosjekt der nede på prinsessens rom. Pappa måtte frem med både bor og verktøykasse. Du rører ikke saga, prinsessen
, sa pappa. Bilder kommer kanskje i morgen ;) Men Bambi får bli med, eller hva sier du, prinsesse?
å ha barnevakt, ligge lenge i senga, selv om man våknet "tidlig" bare fordi det er vane. Tenke på en vellykket fredagskveld med gode venner og tapas. Få en supersøt lørdagssnuppe hjem, som så gjerne vil kose, og som vil leke seg mens man drikker sin kaffe og skummer gjennom overskriftene i avisa.
Kjøre ned til byen og sette seg blant tusenvis av bøker på biblioteket. Alle tre med hver sin bok leser midt i et myldrende liv. Innom en Iransk matbutikk for billig frukt & grønt og en boks med chilipulver til søndagskakaoen :)
La snuppa velge sine egne godbiter til lørdagsgodis på byens fineste sjokoladebutikk. Pluss, selvfølgelig, å ta med de høyst anbefalte bitene som den sukkersøte jenta bak disken plukker. Har dere kaffe også? Da må det bli 250 gram, vi kverner den selv vi :)
En sånn appelsinfrosk også takk ;)
Spise sen lunsj med egenkomponert baguett på Godt Brød mens vi leser om Blekkulf for snuppa. Skynde seg gjennom gatene mot bilen, tulleløpe opp trapper og fortauskanter mens kulden gjør kinnene røde.
Dra til svigers for nydelig Bacalao og rød, rød vin. Sitte for seg selv med mer rød, rød vin, Spotify og mange inspirerende blogger å lese. Sånn liker vi lørdagene våre.
Min bror Vidar og svigerinne Berit er i denne månedens utgave av bladet Mamma. Jeg sier bare løp og kjøp, dette en nydelig åtte siders artikkel om krinkelkrok-huset på vakre Bakklandet i Trondheim. Berit er en av to gründere som startet Lillelille, hvor smekkene i vår giveaway kommer fra.
Ønsker dere en riktig god helg med noen bilder fra artikkelen.
Her blir det tapasaften med gode venner.I love fridays!
Da sitter jeg hjemme alene etter en altfor tidlig start på dagen, og lite søvn. Godt at Emilie digger å fly. Har hatt en begivenhetsrik helg i Son, med fire herlige barn, nydelige middager, shopping med søstra, filmkvelder med heftig, nytt surroundanlegg og ny, stor TV. Jeg har også endelig prøvd spillet Buzz, og er hekta!
På bildet over er vi ute og vandrer rundt Quality Spa & Resort Son, som er et nytt trekkplaster. Dette tettstedet ligger 40 minutter med bil fra Oslo, men føles veldig sentralt, ettersom at man kan fly til og fra Rygge flyplass fra Trondheim. Byene Moss, Ski og Fredrikstad ligger innenfor ca. 30 minutters kjøring. Det var veldig vakkert der nå, med masse snø og istapper på de hvite trehusene, som ligger tett i tett.
Sammen med Emilie her er størstemann Edwin, som blir 6 år i mai, og Leo som blir 4 år i april.
Takker svoger Morten og min søte søster Lena for en flott helg. Er så heldig at jeg får ha søstra mi og bror på kveldskos i kveld, siden hun er på jobb her oppe i et par dager.
La oss til slutt varme oss på et bilde av min kjære inne på Spa-hotellet. Han har begynt å jobbe igjen i dag. Blir sentimental, jeg skulle jo ikke være alene hjemme egentlig.
Takker for alle som har vært innom og lagt igjen hyggelige ord her i det siste. Skal ta meg en tur inn på bloggene deres i løpet av uka :) Minner om giveaway av kule smekker.
Ha en god uke!
Emilie er en veldig stolt storesøster. Hun tok godt vare på Alma, og ga henne mye kos. Det var heller ikke lov å snakke stygt om Alma, da fikk man kjeft av Emilie. Hun var også raus nok til å på eget initiativ gi bort leker som hun mente passet til lillesøsteren.
Stadig vekk snakker Emilie om Alma, og blir veldig glad når hun får se bilder av henne, selv om hun nok har forstått at lillesøsteren aldri kommer tilbake. Hun tok del i bisettelsen, og hadde til og med laget gaver i barnehagen som Alma fikk med seg på sin siste reise i kisten.
I morgen er det én måned siden vi mistet Alma. For et par uker siden sa Emilie: Pappa, dere må lage en ny baby, for Mamma er så lei seg.
Jeg tror Emilie er den eneste grunnen til at vi har vært så oppegående etter det vi har opplevd. Uten henne hadde vi vært helt knust.
Oppdatering: Av en eller annen grunn sto Johanne som forfatter av dette innlegget—det er nå rettet i...
Søndag er den ultimate familiedagen, og siden vi mistet Alma syns jeg at det er en ekstra tung dag. Jeg skulle helst ligget ved siden av henne på en matte i stua og sett på henne smile mot meg og pludre, mens Emilie skulle komme med masse leker og vise henne. Heldigvis lager Emilie leven rundt oss, men vi skulle være fire nå. F......! Det måtte bare ut et sted. Jeg savner min gravide mage og min lille engel.
Fikk masse blomster i desember, blant annet tre store, flotte orkidéer. Jeg er helt klart en grønnplanteperson, og har til dags dato tatt livet av alle orkidéer jeg har fått. Har derfor sikkert 3-4 stykker hjemme hos svigermor, som forstår seg bedre på slikt. Nå vurderer jeg snart å høre om hun vil ta vare på disse også. Jeg har fått mange tips, men hva gjør jeg galt!? Bladene begynner å falle av og da er det vel ikke håp snart. Fine blomsten.
På fredag kom Emilie hjem med gave til meg, laget i barnehagen. Det er selvfølgelig det fineste som noen gang er laget og pryder nå en kommode på soverommet. Slikt varmer en sliten mamma.
God vintersøndag!
Enn at vi var så lure og fikk deg montert like før jul. Jeg digger deg vedovn. Du er så varm, trofast og omsorgsfull. Du lar ikke kulden bite deg. Du lyser opp i mørket, selv om du er litt vanskelig å vekke om morgenen. Du sier aldri nei til et nachspiel. Det er derfor vi forguder deg og tilber deg, spesielt akkurat nå ;)
Du har sovet godt i natt, men nå er det på tide å stå opp.
I løpet av den korte tiden vi fikk med Alma tok vi mange bilder. Vi la ut flere av de vi var mest fornøyde med der og da. Nå som Alma ikke lenger er hos oss er det godt å kunne ta frem flere av de bildene vi ikke valgte ut i første omgang. Det setter fart i minnene (og tårene, ikke minst), og det gjør godt. I januar vil vi blogge flere av de bildene vi fikk tatt underveis.
Disse bildene er tatt på Nyfødt Intensiv, mindre enn et døgn etter at Alma kom til verden. Hun sov hud mot hud på brystet mitt, den såkalte kengurumetoden, mens jeg tok meg en times lur i en stol.
Emilie og jeg var ute i går for å lage snølykt, som var noe vanskelig i fem minusgrader og løs snø. Men det ble da til slutt en fin liten lykt, med sukker på
, som Emilie sier. Den lyste for Alma og andre små engler inn i det nye året, og lyser faktisk fortsatt ;)
Når jeg tenker på 2009, så er det med mye tristhet. Jeg begynte å skrive en lengre årskavalkade, men har funnet ut at jeg vil trekke frem de beste minnene fra året som har gått gjennom bilder jeg har tatt med mitt Canon 1000D speilreflekskamera, som jeg fikk i nyttårsgave av Morten for et år siden. For bilder taler for seg selv. Hvis du ser godt etter så kanskje du finner deg selv?
HAPPY TWENTY TEN, EVERYBODY! MÅTTE ÅRET BRINGE OSS MANGE GODE MINNER!
Nå har familien Brekkevold benket seg i sofaen med stor julefrokost og julegodis. Det er godt å senke skuldrene og sitte under Emilies prinsesseteppe. Emilie har fått julesokk med diverse og den siste luka i kalenderen var en Barbiedukke med heftige prinsessenykker, men det var da veldig hvor hun rotet bort skoene sine. Emilie synger julesanger av full hals både dag og natt. Utrolig glad vi har prinsessa vår. Da blir det jul i år også. Vi har egentlig tradisjon med å se The Snowman på lille julaften, men i år måtte det bli på selveste julaften. Vi skrev om dette i fjor også, se her.
GOD JUL ALLE HERLIGE BLOGGLESERE!
Bli god og rund og vent helt til neste år før du gjør noe med det ;)
Du hadde det travelt da du kom til verden. Og da du kom ble vi så glade, og du var perfekt. Men du var liten. Veldig liten til å ha vært så lenge i mammas mage, og vi ble bekymret. I en uke besto livet av slanger og ledninger, mens legene forsøkte å finne ut hvorfor du ikke hadde vokst mere. Du ble passet på av en fantastisk samling av mennesker som jobber på Nyfødt Intensiv, mens mamma og pappa satt hos deg så mye vi kunne.
Først fikk vi vite at du hadde et hull i hjertet, men at du ville bli helt bra igjen. Vi ble redde, men veldige glade for at vi skulle få beholde deg og bli kjent med deg.
Men du var også veldig trøtt og sliten hele tiden, og ville ikke spise på vanlig vis. Til slutt fikk vi en grusom beskjed: Du hadde en alvorlig kromosomfeil, og vi ville ikke få lang tid til å bli kjent med deg likevel.
Vi kunne overhodet ikke se noe galt med deg. Du var vår nydelige lille prinsesse, og vi tok deg med hjem så du fikk møte din storesøster, Emilie.
Ukene som kom ble slitsomme. Vi var mye bekymret, og du krevde mye av oss, men vi elsket hvert øyeblikk vi hadde sammen med deg. Du sov mye, men de stundene du var våken og studerte oss var helt spesielle. Du kunne sende oss noen utrolig tankefulle og gjennomborende blikk.
Det beste du visste var å bade. Da ble du fylt av en salig ro, og kunne være våken lenge etterpå mens vi koste med deg. Du var også veldig glad i musikk. Om du var urolig, kunne vi ofte bare spille litt av den siste John Mayer-plata, og du falt til ro med én gang.
Emilie var veldig stolt av deg. Hun kysset deg masse og ga deg mye kos og klem. Hun fant også frem kosedyr du kunne få, fordi de "passet perfekt til Alma". Du ble til og med med på julegrantenning i barnehagen hennes.
Du virket så sterk, og vi ble optimistiske på at vi skulle få ha deg hos oss en stund. Vi begynte så smått å legge planer, samtidig som vi bekymret oss for hvordan livet ville arte seg for deg. Men kroppen din sviktet deg. Etter en lang og urolig natt sovnet du stille inn i sengen sammen med Mamma, fire uker etter at du kom til verden.
Vi fikk aldri feire jul sammen med deg. Vi fikk aldri se deg i kjole. Vi fikk aldri høre deg si ditt første ord, eller se deg ta dine første skritt. Den første snøen, som la seg som et teppe over byen den dagen du forlot oss, fikk du aldri oppleve. Du var en dyrebar gave vi fikk på lånt tid.
Sov søtt, lille Alma. Vi kommer aldri til å glemme deg. Vi kommer alltid til å savne deg. Vi kommer alltid til å elske deg.
