A blög once bit my sister

Vi skrur tiden tilbake

Jeg er stolt av magen min her! For et år siden var jeg vakker og høygravid. Jeg syns faktisk at jeg har vært på mitt vakreste når jeg har vært gravid. Dette bildet tok Morten av meg 15. november i fjor. Kun fire dager før fødselen til Oliver.

Pakket & klart

Lille O har så vakker hjertelyd, alltid godt å høre hos min omsorgsfulle jordmor. På søndag sydde jeg ferdig en vimpelrekke til lille O mens Emilie hadde venninnebesøk.

38 uker

Uke 38. Nå er vi i standby-modus. Det er om å gjøre å bli ferdig med milepæler på jobben før lille O kommer og stjeler oppmerksomheten fra all yrkesutøvelse på en liten stund. Johanne stråler og gruer seg om hverandre, men magen får mye oppmerksomhet, og fortjener et bilde :-)

Kjære lille O

Vi venter på deg

Oppkvikkende besøk

Jeg er som i en evig berg og dalbane for tiden. Hadde en veldig fin uke etter jeg var på ultralyd forrige mandag, der fikk vi se lillegutt og han ble estimert til å bli en stor gutt til termin, altså alt vel. Så da roet jeg meg ned i noen dager og syns alt var lettere.

I den "søte" førjulstid

Som kjent har jeg ikke mange ukene igjen før lillegutt kommer, men det er fortsatt litt tid. For meg er ikke dette svangerskapet bare fylt av forventningsfull glede, men også frykt, rett og slett. Frykt for å gjenoppleve det jeg gjorde for snart ett år siden. Ja, alt føles annerledes denne gangen, men frykten er der uansett hvordan jeg vrir og vender på meg.

Min første vimpelrekke

Da var min første vimpelrekke laget, i lillarosa til Emilie. Hmm...det ga mer MERSMAK! Veldig kos syssel å sy og ikke minst enkelt :) Nå tror jeg det må bli en vimpelrekke i svart, brun og kanskje grønn til lillebror også. Må snart ta meg en tur hjem til noen som klarer å sy små luer og bukser, for det vil jeg lære.

Solfylt tur

Solfylte dager og høst er en meget god kombinasjon. La disse skjønne dagene bare fortsette, så vi kan være ute hele dagen med rødlette kinn og ulltrøye.

Byen e Bergen

og dama e Marte :)!!!!

Høsttanker

Aner egentlig ikke hvorfor dette er verdens tyngste dag, men det er det og jeg er redd det kommer mange slike fremover mot termin. Jeg blir stille, full av sorg og redd for fremtiden. Ikke noe jeg tror folk syns er et kjennetegn på meg.