None
Emilie: "Alma visste ikke at hun skulle dø, så hun ble ikke lei seg for at hun skulle dø".
Jeg er stolt av magen min her! For et år siden var jeg vakker og høygravid. Jeg syns faktisk at jeg har vært på mitt vakreste når jeg har vært gravid. Dette bildet tok Morten av meg 15. november i fjor. Kun fire dager før fødselen til Oliver.
Sofaen er fortsatt rotete etter helgens barnelek. Etter at storepia ble levert i barnehagen, startet jeg mandagen med trilletur til butikken. Der hadde Klementinene ENDELIG kommet. Jeg ble brått sentimental og begynte med en gang å tenke på halsbrannen jeg fikk de to tidligere årene når Klementin-sesongen startet.
Om du helst vil lese om rosebusker og hverdagslige ting, så anbefaler jeg deg å stoppe å lese nå.
Ett år går så uendelig fort! For ett år siden ble vår skjønne nevø Jonas født. Da visste jeg enda ikke at jeg var gravid med Oliver; han var bare et lite frø. Vi var fortsatt inne i den tunge sorgen over Alma, men jeg hadde så smått begynt å jobbe igjen. Slike begivenheter som en 1-årsdag får en til å tenke og reflektere over livet.
I slutten av juni i fjor kom det denne kommentaren på bloggen:
Tyven tyven, røvet øyenstenen vår.
Brente mandler er smaskens, særlig de hjemmelagede. Utrolig lettvint å lage er de også, prøv selv :)
I går kveld tok min kjære turen ut i kulden for å hente en pakke fra Lilli bak bloggen Viilhvile. Lilli fant ut at når jeg var så heldig å vinne dette vakre smykket hos henne, så skjønte hun hva perlen i smykket sto for. Den symboliserte lille O inne i min mage. Dagen etter jeg vant smykket fant Oliver ut at han ville komme ut til oss, kun to timer før sin storesøster Almas bursdag.
