Noen dager blir veldig emosjonelle, da går det fort opp og så daler jeg fort ned igjen. I dag var det rett og slett ikke lett å komme seg opp av senga. Jeg ble i går overrasket av at steinen til Alma hadde kommet så fort, men er utrolig glad for å se den.
Siden Morten og jeg ikke ønsker kristne symboler på steinen, kom Morten på at vi kunne ha en sol for den dagen Alma ble født og en måne ved den dagen hun døde. Det ble originalt og fint sammen med Almas søte lille fot. Vi fikk pyntet så fint og sommerlig der i går. Emilie ville så klart ha rosa blomster, i tillegg ble det et lite rosa hus og et hjerte Morten har perlet. Etterpå ville Emilie hjem for å perle en prinsesse til Alma, for det liker Alma vettu
. Mens jeg vil finne noen fine steiner for å ha rundt beddet.
Møt vår prinsesse Emilie, som er det til 10 i stil.
Vår vakre øyensten Alma har også satt sine dype spor. Som jeg endelig har klart å ta frem igjen.
Se så vakre detaljer i hennes hånd- og fotavtrykk.
Vakkert mørkt silkehår.
Nå skal disse fotsporene komme på Almas gravstein som vi har store vansker med å velge. Så skal jeg forevige dem på denne store A bokstaven, som jeg fant på Panduro for lenge siden.
Min aller beste venninne kom til Trondheim sent kvelden den 17. desember, og skulle møte Alma for første gang fredag 18 desember. Den morgenen måtte jeg dessverre ringe henne for å fortelle at at vi hadde mistet Alma, men at hun selvfølgelig skulle få møte henne.
Vi kjørte selv Alma ned til sykehuset. Jeg gråt hele veien med henne i armene. Vi fikk et eget rom på barn akutt til rådighet så lenge vi ville.
Så kom Marte, min kjære Marte, og holdt Alma, beundret Alma. Støttet oss, mens vi tok håndavtrykk, fotavtrykk og en bit hår med oss hjem. Det kan ikke beskrives med ord hvor mye det betydde for meg. Jeg er så glad i det bildet av Marte og Alma.
Selv om påske ikke er det samme som jul, så er det høytid, og det ble igjen litt tungt å være til. Selv om man har omsorgfulle og gode mennesker rundt seg.
Håper ikke bildene og ordene har støtt noen. Kommer nok noen mer blomstrende innlegg med våren i full gang der ute.
På søndager tenner vi lys for våre kjære, for det er akkurat da jeg savner dem som mest. Det er på søndager tiden står litt stille og man skal bruke dagen på familie. Da tenker jeg på mamma, pappa og Alma.
Så i dag har vi vært på grava til mamma og Alma for å tenne lys. De fikk også hver sin nydelige lyngplante, den står seg så godt. Tenner lys for pappa her hjemme, siden grava hans er i Sverige.
Kjøpte en stjerneranke på Ikea før jul og syns den er så kos å ha i vinduet at jeg dekorerte noen Norgesglass med stjernene.
Var innom jobben til tanta til Morten—hun jobber som sykepleier på St. Olavs. Fikk oss et nydelig lammeskinnsteppe, som egentlig var til Alma. Men jeg skal love at dette skal vi kose oss mye på fremover. Jeg skal rett og slett legge meg på dette nå og se en god serie med min kjære og drikke en kopp varm te. Takk, "tante" Bente :)
Tenk at dette lammeskinnet til og med har med seg vaskeinstruksjoner. Det kan vaskes på 30 grader i vaskemaskina, selvfølgelig med ullvaskemiddel. Men det kan til og med legges i tørketrommel og tørkes til det blir nesten tørt, det liker vi! Det er absolutt av helt annen standard enn det man får på for eksempel IKEA.
Kos dere med ekte vare rett fra "bøgda", som det står på instruksjonene.
Dette er helt klart årets beste julegave! Live Laugh Love, det er jo det livet handler om. Min beste venninne, Marte, har funnet det perfekte smykket for meg. Alltid litt ekstra spesielt når det er satt sammen av giveren selv. Engelen er symbolet på Alma.
Vi har vært på Nyfødt Intensiv for å avlevere minnegaven fra alle dere som ga penger i forbindelsen med bisettelsen til Alma. Det ble tilsammen 5050 kroner som går direkte til Nyfødt Intensiv. Skal hilse tusen takk til alle som har gitt fra avdelingen. Vi fikk møtt mange av de som tok seg av Alma og oss i den tiden hun var der. De tok seg god tid til en prat og det satte vi virkelig pris på. Vi kommer tilbake.
Savner ditt myke mørke hår. Dine store blå øyne. Dine skrik. Din babylukt og aller mest det å holde deg i armene mine.
Ser langt, dypt inn i flammene og prøver å varme meg, for alt føles så kaldt og tomt.
Men så kommer en pakke innpakket i et stort mykt teppe. Det er en krøllete treåring med julestemning og masse kos å gi. Da blir jeg litt varm igjen, og veldig kosete.
Du hadde det travelt da du kom til verden. Og da du kom ble vi så glade, og du var perfekt. Men du var liten. Veldig liten til å ha vært så lenge i mammas mage, og vi ble bekymret. I en uke besto livet av slanger og ledninger, mens legene forsøkte å finne ut hvorfor du ikke hadde vokst mere. Du ble passet på av en fantastisk samling av mennesker som jobber på Nyfødt Intensiv, mens mamma og pappa satt hos deg så mye vi kunne.
Først fikk vi vite at du hadde et hull i hjertet, men at du ville bli helt bra igjen. Vi ble redde, men veldige glade for at vi skulle få beholde deg og bli kjent med deg.
Men du var også veldig trøtt og sliten hele tiden, og ville ikke spise på vanlig vis. Til slutt fikk vi en grusom beskjed: Du hadde en alvorlig kromosomfeil, og vi ville ikke få lang tid til å bli kjent med deg likevel.
Vi kunne overhodet ikke se noe galt med deg. Du var vår nydelige lille prinsesse, og vi tok deg med hjem så du fikk møte din storesøster, Emilie.
Ukene som kom ble slitsomme. Vi var mye bekymret, og du krevde mye av oss, men vi elsket hvert øyeblikk vi hadde sammen med deg. Du sov mye, men de stundene du var våken og studerte oss var helt spesielle. Du kunne sende oss noen utrolig tankefulle og gjennomborende blikk.
Det beste du visste var å bade. Da ble du fylt av en salig ro, og kunne være våken lenge etterpå mens vi koste med deg. Du var også veldig glad i musikk. Om du var urolig, kunne vi ofte bare spille litt av den siste John Mayer-plata, og du falt til ro med én gang.
Emilie var veldig stolt av deg. Hun kysset deg masse og ga deg mye kos og klem. Hun fant også frem kosedyr du kunne få, fordi de "passet perfekt til Alma". Du ble til og med med på julegrantenning i barnehagen hennes.
Du virket så sterk, og vi ble optimistiske på at vi skulle få ha deg hos oss en stund. Vi begynte så smått å legge planer, samtidig som vi bekymret oss for hvordan livet ville arte seg for deg. Men kroppen din sviktet deg. Etter en lang og urolig natt sovnet du stille inn i sengen sammen med Mamma, fire uker etter at du kom til verden.
Vi fikk aldri feire jul sammen med deg. Vi fikk aldri se deg i kjole. Vi fikk aldri høre deg si ditt første ord, eller se deg ta dine første skritt. Den første snøen, som la seg som et teppe over byen den dagen du forlot oss, fikk du aldri oppleve. Du var en dyrebar gave vi fikk på lånt tid.
Sov søtt, lille Alma. Vi kommer aldri til å glemme deg. Vi kommer alltid til å savne deg. Vi kommer alltid til å elske deg.
Det har dukket opp en del spørsmål rundt deltakelse på Almas bisettelse. Vi vil presisere at alle som måtte ønske å delta på seremonien er velkomne til det. Ønsker du å gi en gave til Nyfødt Intensiv, vil det stå en gaveurne til dette formålet ved inngangen til lokalet.
Vår vakre, sterke Alma sovnet stille inn, hjemme i sin mors favn, tidlig på fredag morgen. Hun rakk akkurat å bli fire uker gammel.
tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjentyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
Alma bisettes i Svanholms seremonirom på Moholt på lille juleaften, klokken 15. Dødsannonsen kan leses i Adresseavisen i morgen.
Takk til alle som har støttet oss i tiden som har gått.
